Pinnespiser'n Nicko

Forrige onsdag spiste Nicko noen pinnebiter, han får ikke lov, men av og til så skjer det bare.
Han ble dårlig på natta og kastet opp en del, så jeg så det an og fastet han.
På fredag var han fortsatt ikke bedre og nå ville han heller ikke ha karbonadedeig med tilsatt vann.

Siden han bare lå stille og tydelig ikke var i form, dro jeg til Nordberg dyreklinikk hvor han ble lagt inn for noen timer. Han var dehydrert og fikk intravenøst, og det skulle bli tatt røntgen.
Etter 4 timer dro vi tilbake og hentet han, men formen var ikke noe bedre, så det ble anbefalt at han skulle legges inn et annet sted over natta.
Anicura Dyresykehus ligger rett oppe i gata for meg og de hadde plass til å han inn.

Har aldri sett Nicko i såå dårlig form før og det var ikke noe god følelse jeg hadde.
De på Anicura tok godt vare på han og ringte meg på kvelden for å fortelle hvordan det gikk og om jeg ønsket operasjon eller ikke hvis det måtte komme til det. Han fikk fortsatt intravenøst og det ble tatt røntgen gjennom hele natta.

Da vi dro for å hente han tidlig på lørdag hadde jeg ikke hørt noe fra Anicura siden siste tlf på kvelden før, så jeg ante ikke hvordan det gikk med han, men begynte å tenke at intet nytt er godt nytt...
Og det kan jeg virkelig si at det var, Nicko kom struttende rundt hjørnet og formen hans var virkelig mye bedre. Nå var matlysta tilbake og siden han ikke hadde spist siden onsdag, så slukte han godbitene han fikk av veterinæren.
I tilfelle noe skulle skje, så lot de veneflonen være igjen i beinet hans, så han skulle bare ta det med ro med kun turer ut for å tisse/bæsje og lite mat men ofte.

Hele lørdag var han sliten og sov mye, men allerede på søndag var han mye kvikkere igjen og ville ikke inn fra tur, han ville gå mer og lenger.
Mandag var vi inne på kontroll og der ble han friskmeldt og veneflonen ble fjernet.

Kunne ikke vært bedre nyheter, for jeg var ikke helt klar for å miste han helt enda, ikke på den måten.
Nå er han virkelig tilbake til seg selv og ikke noe er bedre enn det, så får jeg håpe han blir her noen år til.

Moelv

I helga 6. - 7. februar var vi på agility konkurranse på Moelv og Maki har vært med på sin første hyttetur og sitt første agility stevne for å sosialisere seg litt.

Alt ble tatt på strak arm og han var veldig fornøyd med at det var så mange mennesker som ville hilse på han og ikke minst, klubbvenner som velvillig kunne hjelpe meg med å lufte han når jeg var opptatt med løp.

Han fikk hilse på utvalgte hunder som jeg visste var snille med valper og han fikk seg nok en liten favoritt i sheltien Wii. 

I løpene til Pekko var det vel bare et løp vi kom gjennom med noen feil og jeg er veldig fornøyd med det løpet, vi hadde fin flyt og det ble kun 2 riv.
Resten av løpene disket vi, men syns det var veldig mye bra i de også. Pekko var behagelig å gå med, lite stress og stort sett fin flyt.

Kanskje det hjelper å trene lite agility :) (kun 2 treninger i januar).
Det har jo vært agility rettet trening ute på tur ved å sende rundt noen trær, bakke trening og sitt og bli, samt vi trener på fitpaws produkter. 

Prixmo's It's All About Fair Play

Da har Maki vært i hus i 2 uker. Flyturen hjem gikk veldig bra, han sovnet i bagen og tok alt med stor ro. På flyplassen var han nysgjerrig og kontaktsøkende hos alle som gikk forbi. 

Vel hjemme fikk han møte Nicko og Pekko. Ikke noe problem, Nicko var som vanlig "griseonkel" første kvelden og Pekko var nok bittelitt sjalu og ville ha veldig mye oppmerksomhet fra meg. 

Nicko har gitt beskjed om at han ikke orker en innpåsliten valp hengende etter seg og Maki har forstått beskjeden.

Pekko har påtatt seg jobben som lekeonkel og gjør en veldig god jobb der. Veldig tålmodig og trekker seg unna når det blir litt mye. 

Maki er en trygg og fin valp som tar det som kommer hans vei med strak arm.
Han har vært med ned på Oslo S og der nede kan man ikke gå uten å bli stoppet av noen som vil hilse, og det er Maki veldig glad for, for han elsker mennesker.

Det var heller ikke noe problem for matvraket å få kontakt med han eller å få i gang lek, da enser han ikke de rundt seg. 

Viktig å slappe av

Ferdig lada

Open show, jack russell terrier

Lørdag 14. november arrangerte rasegruppen for Jack russell terrier open show i Drammen hundepark.

Pekko ble nr. 2 i champion klassen og endte opp som 2 beste hannhund.
Han ble også plukket ut til å delta i kåringen for "beste hode" og beste bevegelser".
Må si meg fornøyd med det og kritikken han fikk av dommer Turid Stamnes.

"Meget tiltalende helhet, vakkert hode og uttrykk. Utmerket hals, prima benstamme. Utmerket overlinje og pelskvalitet. 
Beveger meget bra parallell foran og bak.
Herlig temperament og showhumør, flott kontakt med handler. Velvist."

Fotograf: Mike Hillingseter 

Agility hopp 1 champion

Pekko har fått ny tittel, agility hopp 1 champion

Norwegian Open 2015

Reiste tidlig opp på hytta til Kari på fredagen så vi fikk gått en skikkelig tur i finværet.
Tuva som endelig har begynt å løpe måtte være med da hun har stå dagene sine denne helga og skal pares med Pekko.
En aktiv helg for han med andre ord.

Både Pekko og Pluto til Kari kunne gå løse på turen, selv med Tuva som stod. De var selvfølgelig interesserte, men det gikk å snakke til dem, så det gikk supert. Ingen rivalisering mellom gutta heller. 

I helga har det vært supre baner, syns Pekko har fått til mye bra, er kanskje spesielt imponert over den selvstendige slalåmen hans (se første snutten i filmen).
Hopp 1 løpet på søndag er jeg kjempefornøyd med og velger å ikke legge vekt på at han rev det første hinderet, men heller ga på og gikk resten akkurat sånn jeg hadde tenkt. Han fikk en knallbra tid, 26,76 som ble 4,67 m/s (vinneren løp på 25,47). Vi endte på en 15 plass av 33 startende, morsomt å se tiden hans i forhold til de andre når det er stor klasse og flere utenlandske utøvere. Hadde løpet vært feilfritt, så hadde vi løpt inn til en 3. plass. 

Det blir lange dager i hallen og når han ble paret på kvelden, så må jeg si at Pekko har jobbet godt i helga. 

Nå er det bare å glede seg til neste års Norwegian Open :D 

Salg på leker, så da måtte jeg jo kjøpe inn noen nye

Nes stevnet 1. og 2. august 2015

Årets første konkurranse for vår del, i hoppløpet vårt på lørdag så var det en liten misforståelse på en sving, og en fører som valgte helt feil løsning etter nest siste tunnel. Jeg blir stående å se på at Pekko kommer ut av tunnelen, og gjør sånn at han ikke får så god plass til å lande og satse til lengden, som han da river. 

Men, veldig mye bra. Det ble en 7. plass m/ 5 feil. Han løp på 4,20 m/s : )

Og endelig på søndag kom vårt første feilfrie løp og det smakte utrolig godt!!
Det ble toppen av pallen med napp av 26 startende og Pekko løp på 4,40 m/s

Norwegian Open 2014

I helga var det klart for Norges største og beste agility stevne i Kongsvingerhallen.
I år som i fjor bodde jeg og Pekko på hytta til Kari.

Første løp ut på lørdag var åpen hopp?
https://www.youtube.com/watch?v=rizgOTPrTRw&feature=player_embedded
Jeg er ganske fornøyd med starten og fram til vi skal ta muren, jeg bruker feil arm og sender Pekko rett over et hinder vi ikke skal ta og disker.
Jeg fortsetter løpet og der blir det noe bra og noe ikke fullt så bra.

Neste løp var åpen agility
https://www.youtube.com/watch?v=pKnlmLBG4kU
Starten er veldig bra med fine svinger, jeg var akkurat litt for treig til å sende han inn i andre tunell.
Etter vippa kom han som et skudd og jeg tar sikkert tidenes dårligste blindbytte. Hvorfor lot jeg han ikke bare løpe fram og ta et bakbytte, hadde funket like bra. Ble litt sånn, shit, hunden kommer i full fart og jeg blir stående alt for stille. Stakkars hund med forvirra fører.
Møne feltet er jeg ikke fornøyd med, men kan ikke forvente så veldig mye der, da vi ikke har trent så mye på det.
Etter tunellen ser jeg at jeg er for langt unna hinderet til at Pekko vil ta det, siden jeg allerede er på vei til stigen, retter jeg ikke opp vegringen og blir disket.
Stige feltet er ikke til stede, men som på mønet, har jeg ikke fått trent såå mye på felt i det siste.

Hopp 1
https://www.youtube.com/watch?v=LcqSkFNWGVM
Starten er bra, slalåm kommandoen kommer i det Pekko satser på hinder 3 og da river han.
Farta i slalåmen er bra, men får 2 vegringer på hinderet etter... Her bjeffer han og når han begynner med det, så er han frustrert. Men ærlig talt da, hinderet står rett foran han, det er bare å hoppe. :)
På siste tunell, så var han plutselig tilbake til et gammelt mønster han har tullet med før og det er og løpe forbi inngangen han skal og helt rundt.. Irriterende ja, men satser på at det ikke er en langvarig problem.
Fornøyd med at han "bare" rev 1 hinder.

På søndag startet vi med tunellcup
https://www.youtube.com/watch?v=oRjISCyb8bk
Litt store svinger enkelte steder og da jeg blir stående å se på Pekko komme ut av tunellen så blir kommandoen altfor sein og han løper inn i motsatt inngang.
Det positive var at "tunellproblemet" hans ikke var til stedet.

Ag1
https://www.youtube.com/watch?v=fAHVn8xCBq8
Starter veldig bra og han søker slalåmen veldig bra som vanlig, men jeg må jo rote det til og rykker med beinet så han smetter ut av siste pinnen, jeg retter opp og fortsetter løpet.
Stige feltet er ikke tilstede og det blir et par riv etter dette.
Etter tunellen aner jeg ikke hva han driver med, men han hopper ikke de 2 neste hinderne, jeg retter ikke opp og løper for møne, Pekko løper forbi og der tar jeg han tilbake.
Når det gjelder hoppehinderne og at han løper rundt, så kan det være at vi har trent en del rundt etter tunell og felt. Kan sikkert analysere det i hjel, men det er ikke så nøye. Man blir alltid noen erfaringer rikere på stevner.

Hopp 1 ble ikke filmet, men vi kom gjennom med en del feil, blant annet samme vegring på hinder etter tunell som han gjorde i ag løpet sitt.
Med vegring og feil var tiden hans allikevel bra, så det er ikke den det skal stå på.

Selv om det har blitt disk i alle løp bortsett fra det siste løpet vårt, så er jeg allikevel fornøyd med veldig mye..
Jeg har klart å drite i at han river og bare fortsetter å løpe. Jeg har hatt en tendens til å "dette/synke sammen" når Pekko river som igjen har gjort at Pekko demper seg når han river og det har blitt en ond sirkel.
Allikevel syns jeg ikke han rev så mye i helgen som han har gjort tidligere og ikke første hinder som har vært det verste hinderet hans.
Så mulig all hopp teknikk trening og styrketrening på dobo tingene har hjulpet litt. Han har ikke den beste hoppteknikken og satser ofte langt unna hinderet, men det er bare å fortsette så er det lov og håpe at det blir bedre etter hvert.
Løpende felt treningen har det ikke blitt så veldig mye av nå i det siste, og i september var det et år siden vi startet med det.
Er ikke der jeg vil være med det og jeg har vært langt nede og lei for det har vært så mange dårlige treff i forhold til gode treff..
Jeg har gått tilbake til å ha hinderet foran og det har hjulpet på litt, nå er det bare avstanden jeg må bli klok på. Gir ikke opp helt enda...

Vi gleder oss allerede til Norwegian Open 2015

Norsk og Svensk utstillingschampion

Det var 14 stk som var påmeldt til NKK Bjerke 17. august for dommer Svend Løvenkjær, en veldig hyggelig dommer som kom å håndhilste på alle i ringen. Det har jeg aldri opplevd før.
Det var også 2 dommerelever på plass, så bedømming tok gjerne litt ekstra tid og det regnet greit.

På forhånd hadde jeg en god følelse med tanke på storcertet så Pekko kunne bli champion, men den gode følelsen kan forsvinne fort på en utstilling.
Pekko var første hannhund som fikk Excellent med ck og vant klassen sin. Det var bare 2 andre hannhunder som fikk Excellent, begge i champion klassen, men kun den ene fikk ck og han var allerede norsk champion.
I beste hannhund klasse Pekko ble plassert som 2BHK (andre beste hannhund) da var det bare å krysse fingrene for at dommeren ville dele ut certet.. Og til min store glede ville han det og dermed ble Pekko norsk og svensk utstillingschampion! Han fikk også res. cacib
Den gode følelsen holdt og i tillegg ble Pekko champion på bursdagen min.. En bra bursdagsgave.
Kritikken kan leses her: http://www.nickoaro.com/pekkosutstillingsresultater.html

Det regna stort sett hele tiden vi var på utstillinga, så derfor er Pekko så våt på bildet. 

Finland og wds 2014

Er kjempelenge siden jeg oppdaterte og mye jeg ikke har tatt med, men for å komme med noe, så starter jeg med turen i sommer.

I august dro jeg og Pekko med 3 andre hundegale jenter/damer med + hundene deres til Finland og verdensvinner utstillingen.
Vi hadde leid en ganske stor hytte og det beste av alt må ha vært at vi hadde aircondition for det var vaaaarmt i Finland...

Den finske Jack Russell terrier klubben og den finske terrier klubben arrangerte hver sin utstilling i forkant av wds (verdensvinneren)
Jeg hadde absolutt ingen forventninger til resultater på de 3 utstillingene, hadde blitt glad for en Excellent.
På World terrier show fikk Pekko Excellent og ble plassert som nr. 3 i klassen sin. Veldig veldig fornøyd med det.
Dagen etter på Jack Russell terrier spesialen, fikk han igjen Excellent og ble plassert som nr. 2 i klassen.
På fredagen hadde vi fri fra utstilling, så vi tok turen inn til messa på wds og tok shoppedagen da siden alle hundene var igjen på hytta.

Det var vel kun en ting jeg hadde planlagt å kjøpe og det var nye utstillingsbånd, greit å kjøpe 2 så man har et ekstra. Men, det ble 2 nye pipedyr med pels som man kan bruke i ringen og en draleke man kan ha godbiter i.
Så plutselig kom jeg over en stand som solgte noe som heter Dobo. Det er utstyr som man kan trene opp kjernemuskulaturen til hunden sin og seg selv.. Og det måtte jeg jo bare ha når det var messepriser og noe jeg hadde planer om å kjøpe.

På fredag var det klart for selve verdensvinner utstillingen og vi var tidlig ute, stod ikke så altfor langt bak i køen før dørene åpnet.
Fikk bra plass i forhold til ringen, så var det bare å vente på Pekko sin tur og prøve å få med seg de fleste norske før den tid.
Det tok sin tid med junior og unghund før det var vår tur i åpen klasse. Pekko var som vanlig i ringen, dommeren likte han godt nok til å få Excellent, men ikke noe mer enn det.
Er veldig fornøyd med å få 3 x Excellent de dagene, så det var over all forventning.

Alle kritikkene hans kan leses her: http://www.nickoaro.com/pekkosutstillingsresultater.html
Fikk også hilst på oppdretteren til Pekko igjen og det var hyggelig som alltid og vi tok familiebilde med slekta som var der.

Fra venstre: Oldefaren: Mywin Little Huck (12 år), bestefaren: Firette's On The Rocks, bestemor: Dirtdigger's Cruella De Vil, Mor: Let's Rock At This Moment, Halvsøster: Huoleton Efika, Halvbror: Huoleton Estro og Huoleton Centaurus "Pekko"

Vi var i Finland nesten en uke, lange dager hvor vi var tidlig oppe i forhold til utstillingene og tilbake til hytta hvor vi bare slappet av, skravla og spiste mat og ikke like tidlig i seng.
Vi rakk en dag på stranda hvor til og med jeg bada..

Til Finland fløy vi direkte, men vi måtte mellomlande i Sverige på vei tilbake. Kunne ønske det var omvendt, det er alltid best å fly direkte når man skal hjem og er slitne.
Pekko var som vanlig rolig på flyet og flyplassen, så han er en drøm å reise med.

Nicko som hadde vært på ferie på camping i Sverige hos mamma og pappa, var med på Gardermoen, og som vanlig var han snurt og ikke akkurat lykkelig for å se hverken meg eller Pekko. Det pleier å ta noen timer eller en dag før han "tilgir" meg for å ha reist bort fra han.

Vi hadde en bra tur med trivelig selskap, men det er alltid deilig å komme hjem igjen.